I dag starter Volvo Ocean Race – men hvor er Norge?

I dag starter Volvo Ocean Race. Men uten norske seilere om bord. Hva skjedde egentlig?

Den svenske jentebåten Team SCA har norsk navigatør på land. Aksel Magdahl tilhører støtteapparatet rundt båten. Foto: Volvo Ocean Race

Norsk seilsport hadde,  med  Berge Viking, en egen båt i forgjengeren til Volvo Ocean Race – Whitbread Round the World – i 1981-82-utgaven av regattaen. I 1993-94 startet et nytt norsk seileventyr da Knut Frostad mønstret på båten Intrum Justitia. Frostad ble skikkelig hektet på denne jorda rundt-regattaen og i dag er han direktør for hele sirkuset.

I mellomtiden deltok norske seilere på både Knuts to båter, Innovation Kværner og Djuice. Senere på blant annet Ericsson Racing Teams båter og på Sanya.

Når får vi norske seilere tilbake i Volvo Ocean Race?
Foto: Odd Roar Lange

Lørdag 4. oktober går starten på 2014-15-utgaven av Volvo Ocean race. Lørdag kl 14.00 norsk tid kan du følge regattaens baneseilas utenfor Alicante. Men du ser ingen norsk seilere ombord i noen av de sju båtene i den nye klassen Volvo Open 65. I årevis har det vært jobbet for at norske seilere skulle være med i de store internasjonale regattaene, fordi seilerne blir de unges forbilder – og det kan også bidra til å gjøre seiling til en mer attraktivt sponsorsport. Slik har det ikke gått. Det spirer og gror riktignok blant yngre jolleseilere, men på topp internasjonalt nivå i storbåtseiling er det skremmende stille når det gjelder Norges Seilforbund.

Idrettsgjemsel

Et forbund som til de grader mangler både en tydelig mediestrategi og gode profiler.  Seilforbundet har ikke så mye som en epostliste med oversikt over journalister som dekker eller er interessert i seiling!

Seiling er blitt en sport som leker gjemsel med både media og sponsorer. Og det som skulle bli en folkesport er blitt en nisjesport.

I de to norske seilbladene er det ingen debatt å snakke om når det gjelder hvordan forbundet drives eller ikke drives. Og i norske medier generelt er seilinteressen omtrent som for badminton, bandy og volleyball!  Det er det kun administrasjonen og styret seilforbundet i Norges Seilforbund som kan gjøre noe med.

Reddes av entebåt

I tillegg til Knut Frostad er også Aksel Magdahl med i årets Volvo Ocean Race. Magdahl er med på laget til den svenske jentebåten Team SCA.  Ikke som seiler, naturligvis – men som navigasjons- og værekspert på land.
Jeg tar også med Wouter Verbraak – som er nederlandsk, men har bodd mange år i Norge, og har norsk kone og sønn. Han er navigatør på den danske båten Team Vestas Wind. Det er altså en syltynn tråd til norsk seilsport i den båten. Og tar jeg med at Helly Hansen er sponsor for jentebåten så har jeg tatt med de fleste norske aksjene i årets regatta. Dersom du vet om flere så håper jeg du deler dem i kommentarfeltet.

Trenger en orkan

Når startskuddet går utenfor Alicante klokka 14.00 i dag er jeg skråsikker på at det er mange nordmenn som er på plass både på bryggene, i følgebåter og ved datamaskiner/nettbrett i Norge. Det hadde vært veldig mange flere dersom Norge hadde hatt med en egen båt. Og norske seilere. Kanskje kan de bli noe av det neste gang..?

Men i så fall må det virkelig komme en orkan i lokalene til Norges Seilforbund. Det holder ikke med en liten bris.

Norsk båt i Volvo Ocean Race

Det er 12 år siden Norge siste hadde en båt i Volvo Ocean Race. Nå kan det skje igjen.

 Eivind Melleby (til venstre) og Arve Roaas seilte tøffe etapper i Volvo Ocean Race 2008-2009. Foto: Odd Roar Lange

Det er det norske teamet Wolfpack Racing som lanserer planene om å stille med et norsk lag i neste runde av Volvo Ocean Race i 2017-18

Her kan du se filmen som er brukt til å promotere prosjektet:

 

 

Norsk seilsport ligger ned for telling, og jeg tror Norges Seilforbund og norske seilforeninger trenger det løftet en deltagelse i Volvo Ocean Race vil gi.

Båtene er redusert i størrelse fra 70 til 65 fot. Prosjektene er billigere en før, og norsk deltagelse er mer realistisk enn på lenge.

Dersom du ikke klarer å vente til 2017 så kan du glede deg til starten på den neste utgaven av det som av mange kalles verdens hardeste regatta.

Starten går 11. oktober i år. Med sju båter på startlinjen. Seks er allerede klare. Det syvende og siste lanseres snart.

 

 

50 gode grunner til å sommerferiere på Koster

Jeg tror det er tusenvis av grunner til å feriere på Koster vest for Strömstad. Her er 50 av dem, slik jeg ser det ….

   

Vi har vært der i to døgn – og har nå forlatt Kosterøyene for denne gang. Det blir flere turer langs den svenske Vestkysten senere i sommer. Og det skal godt gjøre å ikke dra tilbake til Koster senere. 🙂
Trenger du gode reisetips for denne delen av Sverige. Du finner dem her.

Del gjerne dine opplevelser i kommentarfeltet. Og les også tidligere blogginnlegg om vår reise på Kosterøyene.

Hvem kan redde norsk seilsport?

Seilsporten lurer på hvorfor så mange slutter å seile? Seilingen er i ferd med å bli en museums-sport. Og ingen er villig til å gjøre noe med det.

Norsk seiling er helt uinteressant for media – bortsett fra når kong Harald seiler. Den er usynlig for dem som ikke allerede er involvert i en seilforening. Og den kommer til å havne helt i bakevja dersom ikke det skjer noe – veldig raskt.

På nettstedet Seilmagasinet.no kom Norges Seilforbunds sportssjef, Jan Steven Johannessen med et utspill: «Hva med å seile kortere seilaser i optimistjolleklassene, og heller bruke mer tid til sosiale aktiviter på land?»

Lange, kjedelig dager

Etter min mening en spennende tanke fordi dagens Norgescupseilaser (NC) er preget av altfor lang vei ut til regattabanene, alt for lang tid på sjøen og alt for lite tid til å treffe venner.

Altfor lite av det som gjør at seilerne blir lengre i sporten. De klubbene som lykkes med rekruttering har noen fellesnevnere: Klar sportslig profil, klar sosial profil, god tid til begge deler. Samt god inkludering av foreldregruppen samt skolerte, unge trenere.

Seiling og kos.
Foto: Odd Roar Lange

Etter å ha fulgt norsk juniorseiling på nært hold de siste ti årene har det mer enn en gang slått meg hvor gammelmodig og gammeldags denne idretten er. Konservativ. I alle fall ikke innovativ. Nasjonalt har Forbundet startet en diskusjon om hvilke jolleklasser det skal satses på, men ingen konklusjon blir trukket. Det kommer heller ikke til å skje. Fordi ingen tør.

Vinnerne

Mitt råd: velg to eller tre båtklasser som får NM. De andre får ikke. Dumt for noen i en overgangsfase, men slike smerter blir borte. Slik kan en tvinge frem et mer samlet seil-Norge.

Mitt tips for seilere under 18 år: Optimistjolle, Zoom8 og RS Feva.
I dag spriker det mye, selv innenfor den samme klubben. Noen velger OL-klassene som rettesnor. Som om det blir noen flere OL-seilere fra Norge av den grunn…?

Andre velger av gammel vane, mens andre velger etter innfallsmetoden – dvs de til en hver tid mest engasjerte foreldrene får viljen sin…

Dessuten er det på tide med en ny læreplan for seiljoller. Kast bronseroret på sjøen. Kom med noe nytt, med nytt materiell, nettbasert og lett å få tak i, som lett kan deles. Finansieres via reklame. Dagens unge seilere får sjokk når de ser hva de skal gjennom av pensum. Det er til å miste motet av fordi materiellet og læreplanen tilhører fortiden.

Hvem skal reise?

På reiser til samlinger og NC dukker stadig en annen ytring frem: «La oss kutte ut NC på Vestlandet og Sør-Vestlandet. Det er så langt unna. Det går for mye tid. Gi heller vestlendingene reisestøtte når de kommer til fire NC-er på Østlandet.»

Er det tiden eller er det pengene som er problemet?

Hvis det er tiden så er det altså allerede tre langreiser mer for vestlendinger enn østlendinger. Å påføre enda en tur vil være urimelig.
Dessuten vil seilerne, dersom kortseilasmodellen til Johannessen innføres, få tid til å hygge seg enda mer på vestlandet, og jeg er sikker på at seilerne heller vil ha èn årlig tur til vest/sør enn enda flere turer til klubber de allerede er lommekjente.

Kan seil-Norge samles på ett brett?
Foto: Odd Roar Lange

Kostnadsbiten av den ene NC-en er heller ikke noe argument. All den tid de største innvendingene mot vestlandsturene kommer fra seilerforeldre som har de største rib-ene, dyreste jollene og ikke går av veien for flere utenlands-seilturer per år.

Å arrangere NC er et stort og krevende løft. Men gjør underverker for identiteten og engasjementet i klubbene. Dersom de overnevnte virkelig er bekymret for seilsportens fremtid så burde de heller støtte vestlandsklubber som vil arrangere regattaer, fremfor å prøve å ta fra  dem arrangementet.

Legg ned kretsen

Mitt siste innspill i denne bloggposten er å fjerne dagens seilkretser. For mange er for dårlig drevet. Inngør heller seilregioner. Maksimalt fem stk i Norge. Innfør regionscuper/regionsleire. Og sørg for å dyrke seilsport/sosial aktivitet med fokus på de utvalgte jolleklassene.

En skog av båter, et hav av muligheter.
Foto: Odd Roar Lange

Jeg er sikker på at det vil føre til større bredde, til flere topper – og til mer medieoppmerksomhet. Som igjen gir penger i kassa til å utvikle sporten. Kanskje er det Norge som om noen år kan sende båter til Americas Cup og Volvo Ocean Race – ikke bare svenskene… Og kanskje skaffe oss OL-medaljer igjen. Hvilken opptur det ville ha vært. For nå er vi nede i bølgedalen.

Da jeg intervjuet kongen – mens jeg satt på do !

I dag er det kommet ut en ny bok.  «Kong Harald V – seileren som ble en av gutta». Jeg tror det er en spennende bok, og jeg gleder meg til å lese den. For jeg har intervjuet kongen, mens jeg satt på do og han lå foran beina mine!

Kong Harald til rors.
Foto: Odd Roar Lange

Av flere grunner. Fordi forfatteren, Jon Amtrup, er en god venn, og fordi jeg har fulgt kongens seiling gjennom mange år. Og derfor sikkert kommer til å nikke gjenkjennende til mange av historiene. Jon har fått møte kongen og hans familie og seilvenner for å skrive boken. Men jeg er skråsikker på at han ikke har gjort som meg: intervjuet kongen mens han (journalisten) satt på do. Dét har jeg. Og er kanskje den eneste som har gjort det noen sinne..?

Hjelp fra fienden

Historien skriver seg fra VM i seiling (One Ton Cup) ved Skovshoved like nord for København i juli 1992. Jeg var på jobb for Dagbladet og skulle dekke mesterskapet sammen med fotograf Tore Bergsaker.
I bytte mot å reparere den rødvinskadde PC-en til sportsredaktør Leif Husebye i Aftenposten fortalte han meg alt jeg trengte å vite om kongen og seiling. Nyttig kunnskap for en seilfersking som meg.

Kong Harald og mannskapet på sin nest nyeste båt, Fram XVI
Foto: Odd Roar Lange

Men før mesterskapet hadde jeg sendt et antall telefakser (!) til slottet med intervjuforespørsel. Svaret uteble, men jeg tok opp igjen tråden da vi ankom Skovshoved tirsdag  30. juni . Og svaret var at vi kunne møte opp ved bryggen når de kom på land etter trening to dager senere.

Men, denne torsdagen hadde også VG, selve erkefienden, ankommet Skovshoved. Og jeg skjønte at de ville få det samme intervjuet dersom de møtte opp på brygga sammen med oss. Derfor var gode råd dyre. Løsningen ble denne (litt ufine):

VG og øl

Jeg og fotografen inviterte VG på lunsj med øl på yachtklubben, og forklarte de nyankomne at kongen og Fram XI neppe ville være i land før klokka 17. (Selv om vi hadde intervjuavtale klokka 15 – men dét kunne ikke VG-teamet få vite.)

Og mens vi skaffet flere øl til våre gjester snek jeg meg på do, og derfra ut og ned på brygga kl 15. Fotografen fikk være igjen sammen med VG og klekke ut en forklaring på mitt lange fravær. Bilder fikk vi heller ta senere…

Kongen ville gjerne intervjues på dekk i finværet, men da skjønte jeg at vi kunne bli observert fra yachtklubben. Derfor foreslo jeg at vi kunne gå ned i båten. Men det var trangt ombord og i hovedrommet var gutta i gang med å pakke seil, så kongen og jeg måtte frem i forpiggen (det forreste rommet i båten).

Der  toalettet var det eneste “møbelet” siden det var en ren regattabåt og ikke utstyrt med annen luksus.

-Du får sette deg på tronen du, sa kongen. Og pekte på toalettet.

Jeg trodde jeg hadde hørt feil, og vegret meg litt…

Journalisten på tronen

-Det er bare jeg som bruker dette ombord. De andre tisser over rekka, men dersom jeg gjør det så kommer vel dere fra avisene med de lange telelinsene. Og siden bare jeg bruker toalettet, så kalles det av de andre gutta ombord for tronen…, forklarte kongen.

-Og dersom jeg setter meg på doen nå, så skriver du sikkert at: “sier kong Harald til Dagbladet mens hans sitter på do, hehe…”, fortsatte kong Harald

Og han hadde helt rett. Derfor satte jeg meg på doen, og han seg på dørken. (Gulvet i båten). Etter en stund ble han sliten og la seg ned så lang han var. Og slik ble intervjuet gjort, mens jeg satt på do og han lå foran beina mine!

Jeg husker ikke så mye av selve intervjuet, annet enn at vi snakket om  seiling, om fritid, fri fra familien, kongeplikter osv. Tror jeg må finne det i et arkiv. For såvidt jeg husker så omtalte jeg hele trone-seansen også der.

Og neste dag var det selvsagt en deilig fornøyelse å kunne slå opp Dagbladet med flere sider med seilkongeintervju. 🙂 Og i dag – 20 år etter – er det fortsatt relativt friskt i hukommelsen 🙂

Kjøp boka

Gratulerer til Jon med ny bok. Og til kongen, selvsagt. Kule karer, begge to 🙂

Kong Harald V – seileren som ble en av gutta

Forfatter: Jon Amtrup

Pris: kr 378,-

ISBN: 9788292284704

Dette er den autoriserte biografien om kong Harald Vs liv som seiler. Seiling er kongens store lidenskap. I dette miljøet tar han en pause fra kongsgjerningen og får anledning til å være en vanlig seiler. Her trer hans personlighet klarere fram, og vi blir kjent med kongens tanker og følelser. Forfatteren Jon Amtrup har hatt flere samtaler med kongen, både på Slottet og i seilbåt. I tillegg har han intervjuet dronning Sonja, kronprins Haakon Magnus, prinsesse Märtha Louise, prinsesse Ragnhild, prinsesse Astrid og kong Haralds mange seilervenner. Alle har på sin måte bidratt til å tegne et portrett av en ekte seilerkonge. Boken inneholder bilder og historier som ennå ikke er blitt publisert. Gled deg til å bli kjent med kong Harald V!  (Fra Skagerrak forlags hjemmeside)

Trøbbel for potente seilere med utstyr som henger ute

Potente seilere må huske å ta inn ustyret sitt. Ellers kan det gå veldig, veldig galt.

For selv verdens beste seilere trenger en påminnelse om at ingenting kan henge ute når en passerer andre konkurrenter.

Se denne lille filmsnutten fra Louiz Voitton Cup så skjønner du hva jeg mener.