Hvorfor er fotball egentlig bare for menn?

Fotball er mannfolkas arena. Hvorfor gjør ikke klubbene noe med det?

Norske medier blir med ujevne mellomrom kritisert for å bruke for få kvinnelige kilder i sin journalistikk. Og når de først brukes så handler det om barn/familie/interiør/mat.

Det er lett å være enig i kritikken. Og lesernes spark i baken pleier å virke. I alle fall en stund. Hvordan er ståa i norsk toppfotball? Om mulig enda verre enn i media (som er ille nok…)
Jeg tror selvsagt ikke det er noen bevisst strategi å la eliteserien være en mannsbastion. Problemet er at det ikke er noen tydelig strategi for å gjøre noe med skjevhetene. Jeg bruker Molde Fotballklubb som eksempel. Både fordi det er den klart beste klubben i Norge akkurat nå, og fordi jeg det er klubben jeg vet mest om. Det som er mest kritisk er at det ikke er unikt for Molde FK – snarere tvert i mot.

Tallenes tale

At spillerne er menn er selvsagt opplagt, foreløpig også at treneren er det. Likeså hele støtteapparatet på benken.  Molde FK har én kvinne i det innerste støtteapparatet: som kokk.

Aker stadion . Foto: Odd Roar Lange

Styrelederen og administrerende direktør er menn. Det samme gjelder markedsdirektøren og mediaansvarlig. Sentralbordet styres i hovedsak av en kvinne…

Hovedstyret i Molde Fotballklubb har fire menn og to kvinner. Hovedstyret  i Molde Fotball ASA har  fem mannlige medlemmer. Sportskomiteen består av menn. Breddeavdelingen ledes av en mann.

Informasjonstjenesten under kampene på Aker stadion (speakertjenesten) er mann.

Og fra kampen mot Bodø/Glimt lørdag 27. skal Moldesangen synges som en hymne før kampen. Vokalisten er en mann.

I tillegg ledes den uavhengige supporterklubben av en mann.

Hva de de andre?
Rosenborg har én kvinne i hovedstyret, kvinnelig daglig leder i administrasjonen, ingen kvinner i sportslig avdeling a-lag, kvinnelig butikksjef i supportershopen og leder av valgkomiteen. Ellers er det menn over hele fjøla.
I Norges Fotballforbund er ståa tilsvarende. Likeså når det gjelder de øvrige klubbene i eliteserien.

Gidder ikke reise seg

Dette til tross for at halve befolkningen er kvinner, og kunne stått for den veksten lagene og tv-kanalene trenger for å redde fremtidens fotballinteresse. Klubbene trenger en mer treffsikker markedsstrategi som retter seg mot kvinner – og ungdom.

Det handler om å gå foran. Om å tenke nytt og om å tørre. Fotballen vil gjerne være forbilder. Når det gjelder rasisme så er det topp, når det gjelder likestilling så er det på et bunn-nivå.

Kvinner må slåss mange kamper for likestilling. Jeg tror ikke de gidder ta opp kampen mot middelaldrede menn i fotballklubbene. Derfor burde klubbe gjøre det selv.

Avstanden vokser

For fotball er mer enn fotball. På toppnivå står fotball både for sportsprodukt, underholdningsprodukt og business. I denne sammenhengen burde topplagene sett mulighetene til et nytt marked. Både når det gjelder supporterartikler, flere tilskuere og flere samarbeidspartnere. For når stadig flere bedrifter får kvinnelige ledere så styres fotballen kun av menn med mannlige tanker. Og da blir avstanden til næringslivet og deres penger større og større.

Kvinnejakten

Jeg tror som sagt ikke det er av noen vond vilje. Men det er kun kvinner som tenker som kvinner, og dersom fotballklubbene ønsker flere kvinner på stadion og til tv-kampene så må de aktivt jobbe for å få kvinner inn i besluttende roller. Det betyr at de må endre både produktet og møtestrukturen – slik at den tilpasses sitt nye publikum. Og da nytter det ikke at det er en håndfull menn på 50+ som plukker ut de kvinnene som tenker så likt menn som mulig.

I dag er kvinnene i så stort mindretall at de neppe er til stede der beslutningene i realiteten tas. For det er i alle fall ikke bare på styrerommene.

Og jo lengre tid det går til fotballklubbene tar kvinnene på alvor, jo lengre tid tar de til de får snudd den negative utviklingen på arenaen.

Fotball er pøblenes gjemmested

Molde og Rosenborg er i cupfinalen. Det er ikke det beste som kunne skjedd.

Ikke på grunn av selve fotballen. Men fordi de to cupfinalistenes supportere har en dårlig historikk. Det som burde vært kalt norsk «el classico» kalles av de to supporterklubbene for «hatkamp».

Det blir bråk

Og det finnes personer i begge leire som dyrker hatet akkurat nok til at det kommer til å bli supporterbråk når de møtes i Oslo helgen 22.-24. november. Det eneste som kan hindre det er et realt møkkavær, slik at færrest mulig orker å forlate sine respektive supporterfester. For ingen av klubbene gjør nok for å hindre det. På papiret, kanskje. I virkeligheten, ikke. For supporterklubbene i Norge får gjøre som de vil, fordi klubbledelsen ikke vil ta et eierforhold til problemet.

Og NFF har ingen tydelig og synlig plan for hvordan de skal gripe inn for igjen å gjøre fotballen til en trygg arena. Og Norges Fotballforbund er like overrasket hver gang det er bråk i supporterleirene.

Nazi-lefling

Aller verst er ståa på Lerkendal. Der er det verken vilje eller evne til å ta tak i bråkmakerne. De burde selvsagt vært lempet ut – på hue og ræva, med skinnvest og bart, for lenge siden. I stedet får de lefle med rasisme og faenskap. Med bannere som burde vært brent på et bål på torget i Trondheim. De siste årene har pøblene fått herje – mest verbalt – men også med spyttklyser, hærverk og kødd når de har gjestet Molde. Og når moldenserne har reist til Trondheim har unge bortelagstilhengere blitt skjelt ut etter noter av idioter fra trønderhovedstaden.

På sosiale medier hagler det med dritt fra begge grupperinger.

Tullinger

I Molde er det også kortskaller som nører oppunder bråket. De elsker å nøre oppunder hvor dumme, idiotiske og farlige Kjernen er… Samtidig som de har tifoer (bannere) med anti-trøndersk budskap.

Istedet for å hylle sine egne brukes det krefter på drittkasting og stygge ord og uttrykk på sosiale medier – og til ølglasskasting mot trøndere.

Tullinger!

De fleste supportere – i begge leire – verken skal eller bør kjenne seg igjen i denne beskrivelsen. Men hvis de lar idiotene være med på lasset blir de også dratt ned i gjørma sammen med dem.

Sjefer uten muskler

På Ullevaal stadion har ISKO Boys fått fotfeste i svingen ved Vestbredden. Oppe fra andre etasje har de fått lov til å skjelle ut motspillere på det groveste samtidig som de før og etter kamp ønsker å stelle i stand bråk. De viser fingern og ustråler hat. Pøbelen burde rett og slett ikke fått adgang. Enten så har de stelt i stand bråk allerede, eller så kommer de til å gjøre det. Det er det hele casuals-gjengens fellesskap er tuftet på.

Her kan du se bilder av fotballens kreftsvulster.

Etter en runde med håndgemeng og tåregass utenfor forrige hjemmekamp på Ullevaal satt VIF-ledelsen på Tv og sutret overrasket over at det hadde vært slåssing før kampen.

Please – vi som har vært på noen VIF-kamper i år er egentlig mest overrasket over at det tok så lang tid før slåssingen startet.

Som Klanen selv synger:  -Ut med pakket!

Blir hjemme

Norsk fotball sliter med sviktende publikumsinteresse. Under cupfinalen kommer selvsagt alle 25 000 billetter til å være revet bort, så her er det ingen nød.

Men, det kommer til å være familier i både Trøndelag og Romsdal som ikke tør ta med seg barna sine til Oslo under cupfinalehelgen. Årsaken er at pøbelen har fått rotfeste i cupfinaleleiren. Og ingen har planer om å luke vekk ugresset.

Fotballen er blitt pøblenes gjemmested. Er det virkelig ingen som har tenkt å gjøre noe med det?