Derfor elsker Fagermo Molde FK – egentlig

Odd Ballklubbs trener, Dag-Eilev Fagermo, ble buet ut da han fikk bronsemedalje i Molde. De andre på laget hans fikk trampeklapp. 

Dag-Eilev Fagermo fikk sin bronsemedalje. Det ble mottatt med buing – istedet for jubel – i Molde. Foto: Odd Roar Lange

Årsaken er åpenbar: Fagermo har terget på seg publikummet til årets seriemester ved å påpeke at laget er et kjøpelag. Både fordi han blir oppfordret til det, av sportsjournalister, og fordi han ikke takker nei til å sparke storebror på skinnleggen. Dette var moldensernes sjanse til å fortelle Fagermo hva de synes om den slags. Derfor ble han neppe overrasket, selv om han – som alle mennesker flest – sikkert helst ha blitt tatt i mot med honnør for den gode jobben han har gjort.

Nestenlaget Molde

Etter mange år som nestenlag har Molde blitt det laget Odd BK drømmer om å bli: Et vinnerlag.

Molde prøvde det ved hjelp av lokale krefter, men klarte det ikke før de fikk sving på bedriftsøkonomien. Som alt annet næringsliv, ved å kjøpe inn rimelig og selge med fortjeneste.

Fagermo har av en eller annen grunn fått det for seg at eliteserielagene fortsatt skal være lokalidrettslag. Og ikke næringsliv. Til tross for omsetninger på 70-100 millioner kroner i året.
Det er det ingen vinnerlag som har vært de senere åra, og med mindre fotballøkonomien går på rævva og alt må starte på nytt så kommer det neppe til å skje i Fagermos tid som Odd-trener heller.

Feiring er blitt en ung tradisjon i Molde. Foto: Odd Roar Lange

Flaggskipene

I fotball er hukommelsen en snodig greie. Men husker det man vil huske. Når årets første cupfinalist Molde er irritert på Fagermo så er det antageligvis fordi de har glemt sin egen irritasjon over at Rosenborg pleide å støvsuge norsk fotball for talenter. Med Chamion League-økonomi var der muligheter for slikt. Og Molde sutret og var nestenlaget.

De fleste tippeligatrenere – inklusive Fagermo – ønsker noen norske flaggskip som kan løfte nivået. Som kan være klubblaget som gjøre det bra i Europa, og som bidrar med spillere som kan heve det norske landslaget. Gode spillere gjør hverandre gode, dersom de får spille på samme lag. Og når Molde i flere år har vært flinke til å kjøpe spillere når de er rimelige og selge dem når de er gode så har det gitt fundament til å blir Norges klart beste fotball-lag.

 Glede

Dag-Eilev Fagermo gleder seg over Moldes suksess. Innerst inne. Fordi han vet at laget er det eneste i Norge som kan steget opp og lykkes i Europa neste år. Rosenborg klarer det ikke, og ikke Odd heller. (Fun fact: RBK het Odd – oppkalt etter Odd Skien, men skiftet navn)
Fagermo gleder seg forhåpentligvis også med de norske spillerne som får sjansen til å spille og utvikle seg i Molde. Og Fagermo kommer til å juble hvis Molde gjør det bra i Europa – slik mang en moldenser gjorde (i smug) da RBK gjorde det bra i Champions League.

For det finnes ingen sjanse i dagens fotballverden til å klare seg i internasjonal konkurranse med bare spillere fra Møre og Romsdal – eller fra Grenlandsdistriktet, for den saks skyld. Selv om noen av dem er veldig gode. Molde har satt seg internasjonale mål, og en rask virkelighetsanalyse var at det ikke var mulig med kun de lokale spillerne som var til rådighet. Molde kunne fortsatt vært en nesten-lag.

Slik hylles et vinnerlag. Foto: Odd Roar Lange

Utvikling

Eller de kunne bli et vinnerlag og samtidig utvikle talenter i egen region. Derfor er det smekkfullt på treningsfeltet til Molde når juniorlaget trener, og konkurransen for å bli noen av de 10 lokale spillerne i toppskiktet som får innpass på a-laget. Det er denne konkurransen som gjør at Molde er et vinnerlag, og ikke som Odd BK – et lag som ikke har vunnet noe på siden siste 14 åra.

Molde startet med å være et selgerlag, som ga dem muligheten til å øke varelageret – og kvaliteten på varelageret.

Det er derfor det kommer 8000 mennesker på en søndagskamp en dag i midten av november selv om all seriespenning er over. Og det er derfor de 8000 trampeklappet for Fagermos spillere.

Vondt, men ikke farlig

Det er alltid krevende å være en lillebror, som kan sparke storebror på leggen under middagsbordet. Og det er krevende å selv å vokse opp og oppdage at det kommer andre småbrødre som tar opp leggsparker-arven. Det er vondt med blåmerke, men det er til å leve med.
Moldesupporterne bør venne seg til tanken. Det blåser på toppen og det er bedre å kle seg deretter enn å bli irritert på vinden.

I slutten av november kan Dag-Eilev Fagermo hente sin sølvmedalje på Ullevaal stadion. Da får han sølvet han aldri fikk i Molde. Det bør moldenserne koste på seg å klappe for.