Hva jeg skal med en avis?

– Jeg klarer meg med facebook. Jeg trenger ikke annonsere i avisa eller å kjøpe den!

Blir det lysere eller mørkere uten aviser?

De tre siste årene har kvikke unge damer og menn med litt over middels karakterer fra Handelshøgskolen BI og overbevist en stadig større del av norsk næringsliv om at annonser i lokalavisa ikke er verd pengene. «Du betaler for å nå frem til kunder som ikke handler hos deg allikevel. Bruk Facebook, så når du dem som liker deg og firmaet ditt».

Hvem er idiotene?

De har også fortalt avisabonnententer hvilke idioter de der, som betaler for «noe de kan få gratis.

Hvem vil være idiot?  Hvem vil annonsere dersom det er bortkastet?

De fremstiller annonser i avisen som en støtteannonse. Som noe bare gamlinger bryr seg om, og som ingen leser. De legger frem statistikk som beviser påstanden.

Men: Statistikk er som en lyktestolpe. God å støtte seg på, men lyser bare opp et lite område.

I løpet av en uke snakker jeg som er avisjournalist med mange mennesker:
*En som har opplevd å bli mobbet gjennom hele oppveksten, som har vært plaget og fornedret av lærere og elever, så lenge at han til slutt er drit lei og grisebanker en av dem som plager ham. Mange kjenner historien hans. Men hvem kan hjelpe?

*En som driver en butikk som sliter, men som er viktig for lokalmiljøet. Gjennom helgeavisreportasjer med oppskrifter, fine bilder og glede finner kunder igjen veien til butikken.

*En som jobber på biblioteket som trues med nedleggelse. Som trenger å formidle sin historie. En som vet hvor viktig biblioteket er for barn som skal få leselyst – fordi skolen trenger det, og næringslivet trenger folk som har skaffet seg kunnskap. En som forteller om hemmelige møter der enkeltpersoner tjener seg søkkrike på å selge aksjer som fører til at kommunen han bor i kommer til å havne i et dypt økonomisk uføre.

*En som deltar i idrettsaktiviteten i et lite idrettslag i bygda – som engasjerer 80 unge, hver uke, hvert år. Som bidrar til at de ikke driver dank og skader seg selv og andre. Som skaper glede og stolthet over å representere bygda.

* En som er engasjert i den lokale småby-danseskolen som trenger sponsorer. Og som har skjønte at for å få sponsorer og medlemmer så trenger de å eksponere seg i lokalavisa. Selv om vedkommende er er bedriftseier og helst ikke vil annonsere i lokalavisa – bare bruke facebook, siden det er gratis (?)

* En sponsor som ønsker å fortelle at de er der, og hvem de ønsker å støtte det kommende året.

Avisa – til siste stopp

Jeg kan lage en liste som er svært lang. Jeg stopper her. Fordi jeg vet at du har forstått poenget.

Man kan selvsagt la være å bruke avisa, slik at det skjer det samme som med bussen der du bor. Den som går sjeldnere og sjeldnere og blir dyrere og dyrere.  Slik at den igjen går sjeldnere og sjeldnere, og blir dyrere og dyrere.  Slik forsetter det, helt til bussen er historie. Og den samme med avisa di.

Det er ikke som du tror

Journalister klarer seg godt uten aviser. Annonseselgerne og avisbudene også. Du skal ikke bekymre deg for oss og for dem. Det finnes andre yrker  i det offentlige eller private næringslivet – eller NAV.

Men: Du skal bekymre deg for deg og dine.

Noen aviser får direkte statsstøtte, andre får det indirekte gjennom momsfritak. Noe Se og Hør og de andre viktige sladrebladene er sure for. Dem om det.
Det er godt å leve i Norge. En av grunnene til det er at vi har en svært viktig presse, bygd opp fra de minste lokalaviser til de største riksaviser. De har sine feil og mangler, men jeg lurer på hvordan ditt nærmiljø hadde vært uten avisa..?
Hvem er det egentlig som først publiserte det du deler på facebook?

Hvem kan hjelpe, underholde, glede og avsløre?

Stoler du på politiet, på politikerne, på offentlig forvaltning, på de som skal dømme, på rådmannen og bygningsetaten, på skoleledelsen, på trafikketaten?

Hvem skal avdekke svakhetene hos det offentlige, det private eller hos NAV hvis ikke avisa di og journalistene finnes?

Hvem skal du gå til med dine gode historier, dine fine bilder, dine triste opplevelser og dine bekymringer? Til Facebook?